Et museum for modernismen og samtidskunsten

Etter å ha fungert i stillingen siden sent i 2012 ble kunsthistoriker og tidligere Kunstkritikk-redaktør Jon-Ove Steihaug endelig tilsatt som avdelingsdirektør for samlinger og utstillinger på Munchmuseet i august 2014. Ansettelsen markerer kontinuitet for museet, og ble derfor forbigått i stillhet av mediene i høst. Den er likevel betydelig for norsk kunstliv. Med Steihaug i stillingen bekrefter Munchmuseet transformasjonen i retning av et mer kritisk, kontekstuelt og samtidsorientert museum. Der museets virksomhet tidligere kretset rundt relativt tradisjonelle utstillinger fra samlingen er nøkkelordet nå at utstillingene skal være kuraterte.

– Vi kunne ha valgt å satse på en statisk basisutstilling i de neste fire årene, frem mot åpningen av det nye museet i Bjørvika i 2020. Vi har valgt det motsatte. Vi har gått opp i tempo – tre tungt profilerte utstillinger årlig er en ganske markert økning i tilbudet – og alle utstillingene skal ha en kuratorisk idé og tydelig profil, sier Steihaug til Kunstkritikk.

– Men vil ikke turistene og museets tradisjonelle publikum savne basisutstillingen?

– De vil få se vesentlige verk av Munch i nye sammenhenger. Vi tror og håper dette vil tilfredsstille også dette publikummet. Poenget nå er å utforske museets nye profil. I det nye museet i Bjørvika vil publikum naturligvis kunne oppleve både permanente og skiftende utstillinger, sier Steihaug.

Kritisk dialog

Denne nye profilen markeres de to neste årene av prosjektet +Munch – seks utstillinger av norske og internasjonale kunstnere i kritisk dialog med Munchs kunstnerskap: Bjarne Melgaard, Vincent van Gogh, Gustav Vigeland, Robert Mapplethorpe, Jasper Johns og Asger Jorn. Rekken markerer den utvidete epoken som museet nå vil forholde seg til. Det nye Munchmuseet er et museum ikke bare for Edvard Munch, men for hele 1900-tallet og samtiden, sier Steihaug til Kunstkritikk. Legitimiteten for denne satsningen finnes ifølge Steihaug i innlemmingen av Stenersenmuseet i Munchmuseet.

– Det å slå sammen Stenersenmuseet og Munchmuseet var en genistrek av byens politikere. Stenersensamlingen er jo forankret i Munch, men peker utover og fremover. Dermed har museet legitimitet, både som et museum for Munch og som et museum for modernismen og samtidskunsten. Dette gir oss mulighet til å realisere samlingens enorme, internasjonale potensial. Vi er jo det kunstmuseet i Norge som på grunn av Munch-samlingen har størst kunstkapital, eller byttekraft, til å få virkelig store utstillinger til Norge. Dette potensialet viser vi blant annet med presentasjonen av van Gogh og Munch nå i mai. Med den nye bygningen og økte ressurser kan dette potensialet utnyttes fullt ut. Vi har nå påbegynt dette arbeidet, slik at vi ikke er helt uforberedt i 2020.

– Hvilket forhold til samtidskunsten kan og bør Munchmuseet ha?

– Samtidskunsten er viktig for Munchmuseet fordi vi er avhengige av å kontekstualisere Edvard Munch og Stenersensamlingen. Vi ønsker å være vitale og aktuelle. Vårt mål er at kunstinteresserte skal besøke museet i hvert fall tre ganger i året, ikke hvert tredje år, slik det kanskje har vært til nå. Derfor trenger vi et offensivt utstillingsprogram. Vi vil imidlertid unngå at alle samtidskunstpresentasjoner skal peke mot Edvard Munch, selv om utstillingsrekken +Munch nettopp utforsker slike problemstillinger.

– +Munch presenterer seks mannlige kunstnere ved siden av Edvard Munch. Var det ingen kvinnelige kunstnere som passet inn i denne serien?

– Det er selvsagt kvinnelige kunstnere som kunne vært del av en slik serie. Jeg så for eksempel nettopp en retrospektiv med Marlene Dumas på Stedelijk i Amsterdam, og hun er en samtidsmaler som helt åpenbart hadde vært midt i blinken, og som jeg for øvrig håper vi kan gjøre en utstilling med på et senere tidspunkt i det nye Munchmuseet. Denne serien er ikke planlagt som det i utgangspunktet, det er snakk om ambisiøse enkeltprosjekter som det etter hvert viste seg var mulig å samle innenfor rammen av en serie. Vi planlegger for øvrig et debattmøte i tilknytning til Melgaard+Munch hvor vi ønsker å ta opp spørsmålet om kanonisering i relasjon til Munch, og hvor selvsagt også kjønnsrepresentasjon både i dette tilfellet og i kunstlivet generelt er relevant å diskutere, sier Steihaug til Kunstkritikk.

Munch-pris sponset av Statoil

Munchmuseets program i 2015 omfatter også en større presentasjon av grafikeren og samleren Guttorm Guttormsgaard (åpner 7. februar) og en presentasjon av Jakob Weidemanns arbeider fra perioden før 1961 (åpner 13. desember), begge på Stenersenmuseet. Den første av +Munch-utstillingene, Melgaard+Munch – The End of it has Already Happened åpner på Munchmuseet den 31. januar.

Munchmuseet vil i 2015 også gjenopplive idéen om en Edvard Munch-pris, som Office for Contemporary Art Norway forsøkte å etablere for ti år siden. Prisen er støttet av Statoil, vil bli på 500.000 kroner og vil inkludere en utstilling på Munchmuseet. Den vil bli utdelt på Edvard Munchs fødselsdag den 12. desember.