I kveld, fredag 25. november, markerer Nasjonalbiblioteket i Oslo dagen for deportasjonen av norske jøder, ved å diskutere det eneste fotografiet som dokumenterer begivenheten.
Fotografiet ble tatt av amatørfotografen Georg W. Fossum den 26. november 1942 og viser lasteskipet Donau legge fra kai i Oslo med 532 norske jøder om bord. Få dager senere var kvinner, barn og arbeidsudyktige menn likvidert i tyske konsentrasjonsleire.
En fotohistorisk tilnærming til dette fotografiet har, i følge Harald Østgaard Lund ved Nasjonalbiblioteket, blant annet til hensikt å avdekke bildets distribusjonshistorie og virkningshistorie. I dette tilfellet er det en åpenbar kontrast mellom den hurtige deportasjonen av de norske jødene og den ekstremt lange tiden det tok å få dette bildet frem i norsk offentlighet.
– Deportasjonen av de norske jødene var ekstremt effektiv. Fra fangene ble hentet av norsk politi til de fleste var tilintetgjort, gikk det fem dager. Fotografiet til Georg W. Fossum ble liggende i over femti år før det ble vist for første gang. Det er en ekstremt lang fremkallingstid, selv for et gammeldags, analogt fotografi, sier Østgaard Lund til Kunstkritikk.
Hvorfor tok det så lang tid før bildet ble fremkalt?
Negativene ble liggende i skuffen til fotografen, i hans leilighet i Oslo. Årsaken var at kureren som skulle bringe filmen til Stockholm og videre til London var i søkelyset til Rinnanbanden som bisto okkupasjonsmakten. Deretter var saken et ikke-tema både for fotografen og for norsk offentlighet, frem til en viktig hendelse i 1992. Da skulle en utstilling i Wannsee i Tyskland berette historien om deportasjonen av jødene fra de okkuperte landenes perspektiv. Men i den avdelingen som skulle vise den norske historien, fantes en tom rute der det skulle ha vært et fotografi. Det fantes rett og slett ikke noe fotografi av hendelsen i Norge. Dette fikk Aftenposten-journalisten Liv Hegna til å starte en lang jakt noe som til slutt førte til at Georg W. Fossum henvendte seg til henne. «Jeg har noe du kan ha interesse av. Jeg vet ikke om det kan være noe,» sa Fossum til Hegna. Fotografiet ble publisert i Aftenposten den 26. januar 1994. Mitt fotohistoriske argument, som også er et politisk argument, er at denne perioden – mer enn femti år – representerer fremkallingen av bildet. Det skjedde samtidig med en justering av historieskrivingen. Fremkalling av dette fotografiet er med andre ord en fremkalling av den fortrengte historien.
Hva er det vi ser på fotografiet?
Dette fotografiet er nå blitt et symbol, og det vises overalt, beskåret, speilvendt etc. I Store Norske Leksikon står det at bildet viser jøder som står klare til å bli deportert. Men når man ser på negativene, innser man at de som skal deporteres allerede er om bord i skipet. Det er med andre ord representanter for dem som ble igjen vi ser skue utover skipet som er på vei til Tyskland. Det er for øvrig et sterkt komponert bilde, som forteller sin historie meget effektivt. Når man ser på filmrullen ser man at fotografen har forsøkt å dokumentere ombordføringen av fangene, uten hell. Det er også mange svarte ruter på filmen, noe som kan bety at fotografen tok en del bilder med dekselet på, kanskje for å sikre seg mot dobbelteksponeringer. Ruten før og etter det viktige bildet av Donau er blant annet svarte.
Til arrangementet i kveld kommer blant andre billedkunstneren Victor Lind og forfatteren Jan Erik Vold. Begge skal snakke om bildets betydning. Hvorfor er dette fotografiet viktig for Nasjonalbiblioteket i dag?
26. november er en viktig dag i norsk historie på linje med 9. april, 17. mai og – i nyere tid – 22. juli. Det er en av de mest traumatiske datoene i vår historie. Fotografiets betydning ligger særlig i å fastholde denne datoen i minnet.
