Ingen biennale uten forhåndsdetonerte bomber, det gjelder også Documenta. På et symposium i Kassel mandag annonserte utstillingens kunstneriske leder Adam Szymczyk at den 14. utgaven av Documenta ikke bare vil finne sted i Kassel. I stedet vil Documenta bestå av to likeverdige utstillinger med sete i Kassel og Athen, «satt i dynamisk balanse i rom og tid», som det ble formulert i en pressemelding.
Delingen av det som regnes som verdens mest prestisjefylte utstilling, blir av Szymczyk og hans team begrunnet med at den «nåværende sosiale og politiske situasjonen i Europa og globalt, fordrer kunstnerisk handling». Et poeng de utviklet ved å påpeke at det er behov for å plassere Documenta 14 «i den følbare spenningen mellom Nord og Sør, slik den speiles, artikuleres og tolkes i samtidens kulturelle produksjon». Utfordringen består i følge kuratorteamet i «å unngå den binære logikkens feller», og samtidig forholde seg til det de beskriver som «endrede realiteter».
Selv om Szymczyk og hans medkuratorers tale på mange måter fremstår som nok en reprise på den idealistiske retorikken som har preget mye av biennalediskursen de siste 15-20 årene, og der den overordnede ideen har vært å endre globale maktstrukturer, så demonstrerer den også at noe er radikalt nytt: Avgrunnen mellom Sør og Nord er ikke lenger bare et globalt fenomen, men har med den økonomiske krisen rykket inn i hjertet av Europa. Documenta-ledelsens beslutning om å dele biennalen mellom Tyskland og Hellas – to land som ikke bare befinner seg i hver sin ende av formueskalaen, men som også har et meget anstrengt mesen-klient-forhold – er selvsagt en symboltung gest. Det store spørsmålet er hva slags reelle effekter samarbeidet vil avstedkomme.
Documenta sier i pressemeldingen at de to byene vil fungere som likeverdige visningssteder, men med forskyvninger i åpningsperiodene. Selve åpningen vil finne sted i Athen i april 2017, mens utstillingen i Kassel først vil åpne dørene den 10. juni. Det understrekes også at de to utstillingene vil utvikles som autonome prosjekter, men i en gjensidig dialog. På symposiet ble den greske kuratoren Marina Fokidis presentert som den som skal ha det kunstneriske ansvaret for utstillingen i Athen. I den etterfølgende pressemeldingen fremheves det at Documenta tar sikte på å lære av byen Athen og dens innbyggere, og denne ydmyke læringsiveren nedfelte seg også i tittelen på mandagens symposium; Learning from Athens.
Kuratorteamet fremholdt at avstanden mellom Kassel og Athen vil endre de besøkendes opplevelse av Documenta på en fundamental måte. «En følelse av savn og lengsel forårsaket av den geografiske og mentale forskyvningen (…) vil kunne endre gjestenes oppfatning av mønstringen, og gi motstand til ideen om rotfasthet og den utbredte, normative antagelsen om at en slik utstilling må baseres på handlingen, stedet og tidens enhet».
For den jevne biennalebesøker, som kanskje ikke er så opptatt av betrakter- og utstillingsdiskurs, vil muligens følelsen av irritasjon gjøre seg like gjeldende som en følelse av savn. Å flytte halve Documenta fra Europas befolkningstunge midte til et Athen som først og fremst vil bli besøkt av kunstfeltets insidere vil antagelig svekke publikumstilstrømningen og gjøre Documenta 14 mindre folkelig enn de foregående utstillingene. Forrige Documenta, som gikk av stabelen for to år siden, hadde hele 860 000 besøkende. Også den gang opererte man med en satellitt i en annen by, nærmere bestemt Kabul – en utstilling som ble sett av 27 000 personer.
Den svenske kuratoren Power Ekroth responderte raskt på nyheten. På sin egen blogg påpekte hun at de fleste biennaler allerede i utgangspunktet sliter med å binde forskjellige visningssteder sammen på en måte som gjør at man føler at man står ovenfor én utstilling. Ekroth skrev også at delingen av Documenta i realiteten vil vanskeliggjøre en kritisk evaluering av mønstringen: Den ene utstillingen vil bli dømt på grunnlag av den andre, i tillegg vil en rekke kritikere være i en situasjon der de ikke vil ha mulighet til å se begge. Avslutningsvis skriver hun: «Szymczyk vil (…) mest sannsynlig ende opp som den eneste Documenta-kurator som ikke skuffet publikum, rett og slett fordi alle var forvirret ved dagens slutt.»
Teamet bak Documenta 14 består i tillegg til Adam Szymczyk, blant annet av Marina Fokidis, kunstnerisk leder i Athen, og kuratorene Pierre Bal-Blanc, Hendrik Folkerts, Hila Peleg, Monika Szewczyk og Dieter Roelstraete.
Fantastiskt! Documenta i Athen!