– Leserne vil ha tekster som bryter gjennom støyen

Mariann Enge er ansatt som ansvarlig redaktør for Kunstkritikk i et nytt åremål på fire år.

Ansvarlig redaktør for Kunstkritikk, Mariann Enge. Foto: Kristian Skylstad.

Mariann Enge er ansatt som ansvarlig redaktør for Kunstkritikk i et nytt åremål på fire år, etter at stillingen ble utlyst tidligere i år. Enge forteller at hun er glad for å ha fått tillit til å fortsette arbeidet en periode til. 

– Det er er privilegium å kunne jobbe med noe jeg er genuint opptatt av, og å kunne gjøre det i samarbeid med et så faglig kompetent redaksjonelt miljø som Kunstkritikk representerer. Jeg føler dessuten fortsatt at jeg har en god del ugjort – alt fra påbegynte prosjekter til løsere ideer – så det hadde vært litt frustrerende å måtte slutte nå.

Dette blir Enges andre åremålsperiode som leder for tidsskriftet. Enge er utdannet litteraturviter og har arbeidet som skribent og redaktør i ulike nordiske nettidsskrifter for litteratur, og som poesianmelder i Aftenposten (2002-2008). Siden 2009 har hun vært tilknyttet Kunstkritikk, først som konstituert redaktør i en periode på seks måneder, deretter som redaksjonssekretær, før hun tok over som ansvarlig redaktør etter Jonas Ekeberg i 2020.

Avtroppende styreleder i stiftelsen Kunstkritikk, Stephan Granhaug, forteller at styret er veldig glade for at Mariann Enge har takket ja til en ny periode som daglig leder og ansvarlig redaktør.

– Med Mariann som leder vet vi at tidsskriftets sentrale rolle for kunstkritikken, både i Norge og Norden, er i trygge hender. Gjennom ansettelsesprosessen har vi også snakket om hvordan tidsskiftet kan utvikle seg videre og spille en enda viktigere rolle for kunstfeltet og kunstkritikken framover. Det ser både styret og øvrig stab fram til å gå løs på i den kommende perioden. 

Enge forsikrer at Kunstkritikk de neste fire årene skal fortsette å levere leseverdige og perspektivrike artikler i alle sjangere, og fremhever viktigheten av å ha fokus på kvalitet og etterrettelighet. 

– Det kan høres selvfølgelig ut, men i en offentlighet preget av en evig jakt på klikk, er det å ikke ty til enkle og raske løsninger en posisjon som det er nødvendig å aktivt holde fast i. Jeg tenker også at det er dette leserne egentlig vil ha – tekster som bryter gjennom støyen og gir leseropplevelser som virker bevissthetsutvidende på et eller annet vis. 

Videre understreker Enge at Kunstkritikk skal hegne om både kunstens egenart og dens samfunnskritiske potensial.

– Vi lever i en spesiell og utfordrende tid nå, med klimakrise, krig og fascistiske strømninger, og jeg er veldig opptatt av kunstens betydning i samfunnet. Jeg ser det som avgjørende at vi fortsetter med å levere seriøs og analytisk, faglig fundert kritikk, men også tekster som forholder seg kritisk til den tiden vi lever i, og som kunsten skapes og virker i. 

Som nordisk-internasjonalt tidsskrift har Kunstkritikk ifølge Enge et særlig ansvar nå som ytringsfriheten er under alvorlig press i mange land, også i vestlige demokratier som Tyskland og USA. 

– I Norden kan vi fortsatt i stor grad gi uttrykk for hva vi mener uten å være redde for å miste jobb og oppdrag. Men det er dessverre ikke noe vi kan ta som en selvfølge, og det forplikter. 

Den nordiske profilen gjør også at Kunstkritikk er i en unik posisjon når det gjelder å ta diskusjonene om urfolkskunst, mener Enge. Hun trekker frem det toårige prosjektet Indiginous Criticism, støttet av Kulturrådet, hvor målet er å øke redaksjonens egen og lesernes kompetanse på området, og å rekruttere flere skribenter med urfolksbakgrunn. 

– I år har vi også støtte fra Fritt Ord til å skrive om internasjonale tendenser i kunst og samfunnsliv. Vi har allerede publisert en sterk reportasje fra Vestbredden i Palestina av kunstner Jannik Abel, og i løpet av året skal vi dekke en rekke internasjonale kunstbegivenheter. 

Andre planer Enge har for Kunstkritikk de neste fire årene, er å få til flere live-arrangementer som panelsamtaler og seminarer. 

– Det kritiske miljøet som Kunstkritikk representerer er en ressurs som vi har ansvar for å dyrke, utvide og videreutvikle, og jeg tenker at et viktig moment i det arbeidet er å få folk til å møtes – både at skribentene våre i Norge, Danmark, Sverige og Finland kan møtes, og at vi kan få til flere møter med publikum. 

Kunstkritikk ble i fjor også del av et nordisk-baltisk nettverk for kunsttidsskrifter initiert av litauiske Artnews.lt. De har nettopp fått støtte til flere konferanser de nærmeste årene, og Enge håper at en av disse skal kunne finne sted i Oslo.