Det russiske kunstnerkollektivet Chto Delat kunngjorde på lørdag at de trekker sin planlagte deltakelse på årets Manifesta i St. Petersburg, til tross for at de generelt sett er motstandere av boikott som virkemiddel.
Valget av St. Petersburg i Russland som åsted for den tiende utgaven av den nomadiske biennalen Manifesta har blitt møtt med sterk kritikk, hittil i to omganger.
I august i fjor startet den irske kunstneren og kuratoren Noel Kelly en underskriftskampanje som oppfordret biennalen til å flytte til en annen by, utsette eller avlyse, da som reaksjon på den svekkede menneskerettssituasjonen for homoseksuelle og transpersoner i Russland, etter Putins innføring av nye «anti-propagandalover». Underskriftskampanjen ble møtt med en erklæring fra Manifestaledelsen hvor man holdt fast på at utstillingen skulle gjennomføres i Hermitage-museet i St. Petersburg som planlagt.
Dmitry Vilensky fra Chto Delat gikk i den forbindelse kritisk ut mot Manifestas ønske om å bidra til dialog. «Det finnes ikke noe slikt som et nøytralt rom for diskusjon i Russland i dag – du er enten på lag med den undertrykkende konservative ideologimaskinen, den kreative klassens billige underholdning og hjernesløseri, eller du kjemper for å etablere et levedyktig alternativ til alt dette,» hevdet Vilensky.
En ny underskriftskampanje ble nylig igangsatt av en gruppe tyske og nederlandske kunstnere, etter at russiske styrker i slutten av februar begynte å innta Krim-halvøya. Oppfordringen til Manifestaledelsen er denne gangen å utsette biennalen til de russiske troppene har trukket seg tilbake fra Ukraina. «Vi mener at å delta i kulturelle aktiviteter med Russland på dette tidspunktet innebærer legitimering av og aksept for russisk aggresjon rettet mot den demokratiske nasjonen Ukraina,» heter det i kampanjeteksten.
Den 11. mars kom et nytt svar fra Manifestaledelsen og kurator Kasper König, hvor de nok en gang holder fast på bestemmelsen om å la biennalen gå sin gang i St. Petersburg.
«Vi mener biennalen virker som en katalysator for lokalt og internasjonalt kunstnerisk liv, og aktiverer de sirklene som ønsker å delta i en pågående diskursiv plattform for kulturell utveksling. Vi mener at å avlyse prosjektet ville spille direkte med i den pågående eskaleringen av ‛kald krig’-retorikk, og ville være manglende anerkjennelse av den geo-politiske kompleksiteten,» lyder det i erklæringen Manifesta har offentliggjort.
Chto Delat reagerer spesielt på noen av kurator Kaspar Königs uttalelser i hans personlige erklæring. De skriver at han «sverter ethvert forsøk på å adressere den aktuelle situasjonen i Russland med kunstneriske midler, ved å redusere det til ‛selvrettferdig representasjon’ og ‛billig provokasjon’ og dermed effektivt forhåndssensurere det».
«Vi ser nå (…) at verken kuratoren eller institusjonen er i stand til å møte utfordringen fra en politisk situasjon i dramatisk utvikling, og vi kan ikke holdes som gisler i deres bedriftspolitikk, uansett hvor fornuftig den måtte høres ut under andre omstendigheter. Av den grunn har vi, kunstnerne i Chto Delat, bestemt oss for å trekke vår deltakelse i utstillingen på Hermitage,» skriver kollektivet.
Chto Delat understreker at de generelt sett er mot boikotter, og spesielt når det gjelder internasjonale kulturprosjekter i Russland. Dette fordi de mener en kulturell blokade «bare vil styrke posisjonen til de reaksjonære kreftene i en tid hvor den marginaliserte antikrigsbevegelsen i Russland har et så desperat behov for solidaritet». Men samtidig stiller de noen krav i forbindelse med deltakelse:
«Vårt mål burde i det minste være å gjøre ethvert kulturprosjekt til en manifestasjon av dissens mot de russiske myndighetenes politikk av vold, undertrykkelse og løgner. Om du så setter opp Shakespeare eller stiller ut Matisse, er kulturens oppgave i dag å finne et kunstnerisk språk for å få frem dette enkle budskapet.»
Chto Delats boikott av Manifesta betyr ikke at de legger ned sitt engasjement. I stedet vil de arbeide for å få til et alternativt prosjekt:
«Som de eneste ‛levende’ lokale deltakerne i Kaspar Königs projekt, kommer vår tilbaketrekning med et ansvar for å adressere den lokale konteksten og fremme et kunstnerisk standpunkt uavhengig av Manifesta, med mål om å bli hørt både i Russland og internasjonalt. Vi begynner nå arbeidet med et slikt nytt prosjekt: en solidaritetsutstilling med ukrainske og russiske kunstnere, poeter, intellektuelle og kulturpersonligheter. I dette forferdelige øyeblikket i vårt samfunns historie, er vi rede til å demonstrere at vi står samlet og at vi har mulighet til å gå til aksjon mot krigen sammen, og til å heve oss over floden av hat, løgner, manipulasjon og direkte vold, og ikke over politikk. Vi vet ikke hvordan, når eller hvor dette prosjektet vil finne sted, men vi er sikre på at det å arbeide for realiseringen av det, og ikke for selv-representasjon på Manifesta-Hermitage-utstillingen, er den eneste ansvarlige måten å fortsette på.»
Manifesta har ennå ikke publisert noen fullstendig kunstnerliste, men i følge rapporter fra en pressekonferanse i høst, er blant andre Jeremy Deller, Marlene Dumas, Maria Lassnig og Louise Bourgeois blant de deltakende kunstnerne.
