– Hvorfor vi er her, er noe vi må finne ut av kollektivt

– Jeg ser det som både et politisk og sosialt prosjekt å jobbe med den byen man bor i, sier kurator Hedda Grevle Ottesen, som er initiativtaker til prosjektet Oslo City.

I morgen, torsdag 17. februar, åpner den syvende utgaven av dette satelittprogrammet på galleriet til Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA), som har fokus på subkulturelle og tverrfaglige praksiser i Oslos kunstscene. Oslo City ble gjennomført for første gang i september 2020, etter ønske fra BOAs styre om å aktivisere galleriet mellom utstillingene i hovedprogrammet. For Grevle Ottesen handler det om å favne bredden av kunstscenen i Oslo, og samtidig åpne opp gallerirommet som en plattform for ulike kunstmiljøer.

– Om jeg skal koke det ned til noe, så handler det om å la unge kunstnere komme inn i etablerte visningsrom, og at det er en vinn-vinn situasjon for både BOA og de som deltar, sier hun til Kunstkritikk.

Blant de åtte utstillerne i Oslo City nr. 7 er det både nye og kjente navn, som Lotte Lovise Brøndbo, Kier Cooke Sandvik, Amir Asgharnejad (Herr Kunstmaler) og duoen Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas. Gruppeutstillingen går på tvers av disipliner, og i løpet av den korte visningsperioden på fire dager er det i tillegg programmert inn konsert, performance, suppespising og lesesirkel. Grevle Ottesen, som selv er billedkunstner og driver det kunstnerstyrte galleriet K4 i Oslo sammen med Adam Sindre Johnsen, ser et behov for å skape uformelle møteplasser for kollektiv kunstnerisk eksperimentering.

– Jeg prøver å lage litt usannsynlige blandinger. Jeg sier til alle som deltar at som kunstner kan jeg selv føle meg som et utstoppet dyr på veggen i en gruppeutstilling, og lure på hva min oppgave der er. Hvorfor vi er her sammen, det er noe vi må finne ut av kollektivt.

Som i tidligere utgaver, suppleres gruppeutstillingen med en rekke aktiviteter. Oslo City nr. 7 skal åpnes med en performance av Agatha Wara der hun bruker sin egen bil, en 1999 Mercedes-Benz S-Klasse. Bilen skal bli del av et offentlig verk som Wara lager til Norsk billedhoggerforening. Samme kveld blir det et elektronisk musikkinnslag av multikunstner Ilavenil Vasuky Jayapalan, som for tiden lager et bestillingsverk til Nasjonalmuseets åpningsutstilling, Jeg kaller det kunst. På fredag inviterer Terje Nicolaisen til sitt gjentagende arrangement Wednesday Artist Only – Friday/Oslo City Edition, en uformell samling der det serveres suppe og øl. Til slutt, på søndag, skal Nikhil Vettukattil lede en lesegruppe om radikal feministisk teori med boka The Dialectics of Sex: a Case for Feminist Revolution (1970) av Shulamith Firestone.

– Oslo City spriker ofte i alle kanter, men det er det som er morsomt. Jeg vil teste ut hvilke tanker, praksiser og miljøer som finnes i Oslo i dag, og som kan være interessante for allmennheten å se. I stedet for å ha en veldig streng tematikk vil jeg heller danne et tydelig verdigrunnlag.

Når hun ikke kuraterer utstillingene selv inviterer hun inn eksterne kuratorer, som gjerne kommer fra et annet kreativt felt enn billedkunsten. Selv tar hun da som regel produsentrollen. Blant kuratorene hun har invitert inn er den skeive, digitale kunstplattformen Ergi, den tverrfaglige research-baserte kunstplattformen Struktura, det opposisjonelle tidsskriftet Gateavisa og kunstfanzinen Witchmag.

– Jeg syns programmet blir mer dynamisk om det ikke bare er jeg som kuraterer hver gang. I tillegg vet jeg av erfaring hvor ufattelig mye jobb det er i rammeverket rundt selve kunstproduksjonen. Det er viktig for meg at det skal være en positiv opplevelse for deltakerne, så jeg sikrer profesjonell dokumentering av kunsten, honorarer, teknisk hjelp, transport – alle disse delene som er så viktige for en utstilling og som ofte kan oppleves som veldig slitsomme.

Da Gateavisa kuraterte en utstilling i forbindelse med sitt 50-årsjubileum i 2020, inviterte de inn billedkunstner Bjarne Melgaard til å tegne direkte på store deler av arkivet som ble hengt opp på veggen. Den neste utstillingen ble kuratert av Witchmag, en kunstfanzine knyttet til det elektroniske musikkmiljøet, som kombinerte arrangementet med en slippfest. Grevle Ottesen forteller at disse erfaringene har satt styringen for hvordan hun arbeider videre med programmet.

– Jeg syns det er veldig interessant å se hva som kan skje når man slipper kreative plattformer som dem inn i gallerirommet – å se noe som hovedsakelig har vært internett- og fanzine-basert omforme seg til noe tredimensjonalt. På utstillingen til Gateavisa kom flere av de eldre kunstnerne som hadde laget noe til bladet, og kjente igjen egne og hverandres bidrag. Det ble akkurat slik jeg håpet på: Oslo ble aktivisert, og forskjellige generasjoner kom og følte seg innblandet i galleriet.

Hun peker på en utfordring med dagens kunstscene, at til tross for å være liten, er den delt og mangler møteplasser. Hun ser på Oslo City som et verktøy for at flere kan utfolde sitt potensial og nå nye publikum.

– Kunstscenen i Oslo er ganske klikkete. Jeg oppfatter at det ikke er så mye samarbeid mellom de forskjellige kunstnerdrevne galleriene, for eksempel, og det oppstår små miljøer som ikke møtes.