– Det er viktig at Tromsø kommune ikke selger vekk denne viktige arven, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen til Kunstkritikk, med henblikk på bygget som huser Tromsø Kunstforening. – Byens kunstscener har behov for lokaler, og slik det er nå, er Muségata 2 et av få alternativ for denne type virksomhet.
Den 29. oktober skulle formannskapet i Tromsø kommune behandle en intensjonsavtale om salg av Muségata 2, til Universitetet i Tromsø, for 13. millioner kroner. Styret i Tromsø Kunstforening kalte avtalen et ran på høylys dag, og anklaget kommunen for å «rasere byens kunstscene», i en pressemelding mandag 28. oktober.
– Skandalen er måten salget, ved to anledninger, har blitt forsøkt gjennomført på, sier Leif Magne Tangen, intendant ved kunstforeningen. – Faktum er at kommunen ikke snakket med oss da intensjonsavtalen ble diskutert og lagt på bordet. Vi ble ikke informert, men oppdaget intensjonsavtalen nederst i formannskapets sakspapirer.
Denne intensjonsavtalen ble først behandlet i juni i år, men daværende ordfører, Kristin Røymo, utsatte saken etter press fra kunstlivet i Tromsø, ettersom avtalen ikke forpliktet kommunen til å skaffe nye lokaler til husets leietakere: kunstforeningen, Loftet Arbeidsfelleskap, Tromsø Folkekjøkken, kunstbokhandelen Mondo og Idar & Eka Ingebrigtsens stiftelse. Da saken kom opp på ny forrige uke var ordlyden i avtalen fortsatt vag. Kommunen «kan søke å være behjelpelig» med å finne nye lokaler heter det her, men hvilken bistand Tromsø kommune skal gi «må utredes nærmere».
Tangen understreker at kunstforeningen ikke er uvillig til å flytte, men at kommunen i såfall må ta ansvar for de nåværende leietakerne.
– Hvis kunstforeningen må flytte ut nå, uten at det finnes forpliktende planer for nye lokaler, blir det vanskelig å opprettholde driften og driftsstøtten fra Kulturrådet blir truet, sier Tangen.
– I tillegg til kunstforeningen er det visningsstedene Small Projects og Kurant som viser samtidskunst i Tromsø. Small Projects har ikke fått fornyet driftsstøtte, og Kurant er for tiden uten egne lokaler, så Tromsø risikerer å gå inn i 2021 uten visningssteder for kunst hvis salget gjennomføres, fortsetter Tangen.
– Vi har utsatt saken for å se på alternative løsninger for bygget for å kunne ivareta blant annet Kunstforeninga, sier Wilhelmsen.
Bygningen i Muségata 2 er fra 1894 og var byens første museum. Da kunstforeningen flyttet inn i 1981, var bygget nyrenovert, men etterslepet på vedlikehold anslås nå til minst 19.3 millioner. Ifølge kommunens sakspapirer er kjelleren preget av mugg- og fuktskader, det er råte i taket, sanitæranlegg, sprinkleranlegg og elektroniske installasjoner må skiftes ut, og i tillegg er det fare for asbest og andre miljøfarlige stoffer.
– Vi varslet om dette første gang i 2013, sier Tangen, – men vi har opplevd veldig lite interesse. Selv om politkerne nå signaliserer at de vil håndtere dette bedre, er tilliten vår veldig svekket. Usikkerheten går utover aktiviteten. Vi har program ut 2022, men mye tid er blitt brukt på å vente og kjempe for at kommunen skal gjøre jobben sin.
Tromsø kommune overtok eierskapet av bygget denne sommeren, ettersom den tidligere eieren, stiftelsen Tromsø Kunstsenter, ble vedtatt oppløst i november 2018. Ifølge kunstforeningens pressemelding var en forutsetning for oppløsningen at kommunen skulle drifte bygningen med formålet til stiftelsen om utleie til Tromsø Kunstforening.
Dersom bygget selges til UiT skal det benyttes av universitetsmuseet og kunstakademiet, i tillegg til «samarbeidsprosjekter» med byens kulturliv. Et mulig oppkjøp inngår i universitetets plan om å utvikle Mackeiendommen til et større kulturkvartal.
