Nedleggelse av NIFCA ett skritt frem, kanskje to tilbake?

I en nylig offentliggjort evalueringsrapport, foreslåes det at Nordic Institute for Contemporary Art (NIFCA) nedlegges.

I en nylig offentliggjort evalueringsrapport, foreslåes det at Nordic Institute for Contemporary Art (NIFCA) nedlegges. Begrunnelsen er dårlig samorganisering mellom kunstartene, inneffektivitet, lite oversiktlig organisering og en lite samlende struktur av det nordiske kultursamarbeidet. Dette er et meget drastisk forslag, som innebærer en total omveltning av det nordiske kultursamarbeidet og en helt ny organisering av den offisielle nordiske kunstformidlingen.


I en nylig offentliggjort evalueringsrapport, foreslåes det at Nordic Institute for Contemporary Art (NIFCA) nedlegges. Begrunnelsen er dårlig samorganisering mellom kunstartene, inneffektivitet, lite oversiktlig organisering og en lite samlende struktur av det nordiske kultursamarbeidet. Dette er et meget drastisk forslag, som innebærer en total omveltning av det nordiske kultursamarbeidet og en helt ny organisering av den offisielle nordiske kunstformidlingen.

«Alltsedan Nordiska Rådet bildades år 1952 har kultursamarbetetutgjort den viktigaste delen i det officiella nordiska samarbetet.Kulturavtalet, som år 1972 trädde kraft mellan regeringarna i Norden,är hörnstenen i det nordiska samarbetet på kulturområdet.»

Slik starter en presentasjon av det nordiske samarbeidet på det nordiske ministerrådets hjemmeside (www.norden.org). Med andre ord blir kunst og kultur her sett på som svært viktig, faktisk det viktigste, i det nordiske politiske samarbeidet. Nylig er det kommet ut en rapport, «Nordiska konstrådet en ny aktör i Nordiska ministerrådets kultursamarbete». Rapporten, som er skrevet på oppdrag av Nordisk ministerråd fremstiller organiseringen av dagens kultursamarbeid som meget inneffektiv, økonomisk sløsende og strukturelt rotete. Gjennom tittelen «Nordiska konstrådet», foregriper utrederen en omorganisering, og står som et konkluderende forslag til omstrukturering. Men hva skal omstruktureres, og hvilke konsekvenser vil dette ha for nålevende institusjoner? Utreder Ann Sandelin foreslår en nedleggelse av de nåværende armlengdesavstand-organer, som for eksempel NIFCA. Opprettelsen av et nordisk kunstråd kan nok være både økonomisk besparende, og vil kunne gien strammere struktur, bedre informasjon ut og en bedret formidlingsramme. Men krever dette virkelig nedleggelse av velfungerende og godt etablerte enheter?

Direktøren for Nordisk ministerråds sekretariat, Rigmor Duun Grande, uttaler til kunstkritikk.no at denne rapporten kun er ett av mange dokumenter som skal taes med i betraktning. Hun mener en omorganisering er hensiktsmessig, siden det aldri har blitt foretatt en gjennomgang av strukturen i det nordiske kultursamarbeidet. I løpet av de om lag 50 år som har gått siden Nordisk Råd ble opprettet, har det vokst frem mange nye institusjoner og organisasjoner. Dette krever en ny struktur for samarbeidet, sier Duun Grande. Ministerrådet skal nå nedsette en kommité som skal arbeide videre med dette og komme med et endelig forslag sensommeren 2005. Før den tid skal hvert av de nordiske landene ha fått muligheten til å komme med innspill, sier Duun Grande.

Det er uansett sannsynlig at Sandelins utredning vil spille en viktig rolle for det videre arbeidet. Det er selvfølgelig synd, som utredningen hevder, hvis midler forsvinner i omstendelige byråkratiske rutiner og mye overlappende arbeid. Samordningen kan være en god løsning på det. I tillegg til å effektivisere arbeidet, vil opprettelsen av et nordisk kunstråd kunne bidra til å fremme et tverrfaglig samarbeid, samt gi et mer helhetlig bilde av Norden utad.

Dette er absolutt gode tanker, og stemmer godt overens med det nordiske ministerrådets målsetninger. Men på den andre siden mener jeg å kunne trekke noen paralleller til en stor omvei som ble tatt her til lands. Da snakker jeg om diskusjonene rundt organiseringen av den norske offisielle kunstformidlingen internasjonalt. Det er et faktum at Knut Berg-utvalget i sin utredning allerede i 1985 foreslo en organisering av dette som ligner mye på hvordan OCA (Office for Contemporary Art) fungerer i dag. Men veien fra Knut Berg-utvalget til 2001, da OCA ble opprettet, vet vi jo var lang, med harde diskusjoner, omstruktureringer, flere rapporter og endringer. Det kan virke som om denne norske omorganiseringen og debatten har gått Sandelin hus forbi. Hennes forslag kan nemlig oppfattes, slik den gjør av undertegnede, som nokså lik den gamle norske strukturen, som jo ikke fungerte tilfredsstillende. Rapporten foreslår nettopp å samordne alt i ett enkelt organ, Nordisk kunstråd, som blir direkte underlagt Nordisk Ministerråd. Videre skal det utnevnes skiftende ekspertkomiteer innenfor hvert kunstfelt, som skal ha en rådgivende rolle overfor kunstrådet. Dette minner sterkt om Utenriksdepartementets tidligere struktur, med en skiftende, rådgivende ekspertkomité, uten noen form for beslutningsmyndighet. Kunstnernes opplevelse av dette, var nettopp dårlig informasjonsflyt, diskontinuitet og en sterk forvirring angående hvem man henvender seg til, søknadsfrister, osv osv. I tillegg bar strukturen sterkt preg av et diplomatisk tenkesett og organisering. Ved å flytte ansvaret ut av departementet, og forskyve ansvaret ut i fagmiljøet, var mye av problemet løst. Informasjonsstrømmen, fagkunnskapen og kontinuiteten sikres, i tillegg til at kunstnernes interesser blir ivaretatt på en god måte.

Dermed åpnes det for et par spørsmål til Sandelins forslag. Hva skjer når man samordner flere kunstsjangere som litteratur, billedkunst og musikk? Et samarbeid blir nok mer effektivt, men ivaretaes spisskompetansen? Vil ikke en slik samordning gå ut over forvaltningen av hver enkelt kunstart? Og kan det ikke lett oppstå skjevheter i fordelingen av midler? Forskjellige kunstuttrykk er jo nettopp forskjellige, og krever sin egen ekspertise, med en egen faglig ballast. Blir en slik samordning så mye mer effektivt og økonomisk besparende om man til stadighet vil måtte hente inn ekstern fagekspertise, oppnevne komiteer for rådgivning osv.? Det kan virke som om man her har glemt å stille seg et par slike spørsmål. Mangelen på ekspertise var jo nettop noe av det som lå bak omstruktureringen i Norge. Her fant man ut at spisskompetanse og kontinuitet skaper orden og har en positiv innvirkning på informasjonsstrømmen. Gjennom opprettelsen av OCA visste kunstnerne plutselig hvem de skulle forholde seg til.

Det foreslåtte nordiske kunstrådet, kan minne litt om Art Council-funksjonen i England altså et overordnet råd, som stort sett tar alle avgjørelser, men som befinner seg på armlengdes avstand fra den statlige styringen. Om en slik struktur skal overføres til et nordisk samarbeid, må stort sett alt legges om. Det er vel egentlig dette Sandelin foreslår i sin rapport. Men da må det være tillatt å spørre seg om det virkelig står så dårlig til at alt dette må iverksettes. I dag står vi overfor seks kontorer med den nødvendige spisskompetansen, blant dem er NIFCA. Det er sikkert mye innenfor hver av disse som kan forbedres, effektiviseres og samordnes. Den norske representanten i NIFCAs styre, Jorunn Haakestad uttaler at NIFCA i dag er en liten og ubyråkratisk institusjon med en god avstand til ministerrådet. Hun mener at det er viktig å ivareta en slik distanse. På denne måten kan man både følge føringene fra ministerrådet, samtidig som institusjonen er fri.

La meg nå sette i gang en liten snøball: Hva med å, i stedet for nedleggelse, forbedre og effektivisere denne allerede eksisterende ekspertisen? Så kunne man kanskje videre ta ut medlemmer fra hvert kontor og putte dem inn i et styre (som for eksempel heter Nordisk Kunstråd). Disse skal da stå for en samorganisering og et samarbeid kunstartene imellom, og hindre overlappende arbeid. Styret kan være direkte underlagt Nordisk Ministerråd. Man vil således kunne effektivisere organet samtidig som kompromissene i et samarbeid på tvers blir minimale. I tillegg ivaretar man kunstnernes interesser gjennom kontinuitet og kommunikasjon. Det finnes sikkert 1000 slike alternative løsninger. Det viktigste er egentlig at de blir diskutert nøye, før man setter i gang en fullstendig omveltning som, hvis den ikke er vanntett, må gjentaes om få år. Det skal i disse tider, etter offentliggjøringen av Sandelins rapport, settes i gang et nytt evalueringsarbeid, som skal arbeide mot en avgjørende bestemmelse som iverksettes i 2007. I denne forbindelse, er det også greit å få med seg at Nordisk Ministerråd er et udemokratisk organ. Det vil si at de kan foreta endringer uten en demokratisk gjennomgang, slik det vanligvis foregår på departementsplan. Dermed kan endringer og bestemmelser vedtaes i et langt hurtigere tempo enn om det skulle gått igjennom et tungt byråkratisk system.

Nyttige adresser:
Nordisk Råd Nordisk Ministerråd
NIFCA Nordic Institute for Contemporary Art
OCA Office for Contemporary Art Norway
FRAME Finnish Fund for Art Exchange

Diskussion