– En kvikkere og mer fleksibel organisasjon

Office for Contemporary Art Norway står uten utstillingsrom når de flytter inn i nye og mer intime lokaler. Vemodig, men naturlig, sier Katya García-Antón.

OCAs nye lokaler, vegg i vegg med de gamle i Nedre gate på Grünerløkka i Oslo. Foto: OCA.

Tirsdag kveld kunne OCA – Office for Contemporary Art Norway ønske velkommen i nye lokaler i Nedre gate i Oslo sentrum. Organisasjonen som har som mål å knytte kontakter mellom norsk og internasjonal kunst og å promotere norsk kunst i utlandet, har bare beveget seg til den andre enden av bygningen de har holdt til i siden 2007, men flyttingen innebærer at de mister det 300 m2 store utstillingslokalet som har vært en viktig del av OCAs identitet.

De nye lokalene er langt mindre og uegnet til større utstillinger, men har en åpen mezzanin som er plassert like under glasstaket. Mezzaninen skal brukes til filmvisninger, mindre kunst- og materialpresentasjoner, foredrag og andre arrangementer i en mer intim skala enn tidligere, forteller direktør Katya García-Antón til Kunstkritikk.

OCAs prioriteringer, især utstillingsvirksomheten, har vært omdiskutert i mange år. Begrunnelsen for at OCA flyttet fra enklere kontorer på Kunstnernes Hus til de større lokalene i Nedre gate var at organisasjonen skulle bli mer synlig for publikum. Men allerede i 2013 konkluderte en rapport fra Telemarkforskning at OCA brukte for mye på husleie. Da NRK slo opp OCAs lave publikumstall (1319 besøkende i 2015) i 2016 gjorde statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen, det tydelig at OCAs husleieutgifter kom til å bli vurdert i dialog med OCAs styre før utløpet av leiekontrakten i 2018.

Fra OCAs innvielsesfest i de nye lokalene. Foto: OCA.

OCA har de siste årene rettet oppmerksomheten mot resten av Norge, med et særlig fokus på nordområdene og Sápmi. De har utvidet de internasjonale besøks- og studioprogrammene utenfor Oslo, og har hatt kortvarige pop-up-kontorer i flere norske byer. I 2016 opprettet OCA et midlertidig kontor i Tromsø i forbindelse med prosjektet Thinking at the Edge of the World. Perspectives from the North.

– Det er med vemod at vi sier farvel til utstillingslokalene. Men avgjørelsen må ses i lys av utvidelsen av Oslos kunstscene det siste tiåret, og den er resultatet av langvarige idédugnader både internt med kunstfeltet her i Norge og med internasjonale kolleger. Å måle en organisasjon som OCA kvantitativt gjennom besøkstall kan være villedende fordi mye av arbeidet vårt har kvalitative målsetninger. Betydningen av utstillingsrommet er i denne kategorien. Samtidig er det et faktum at vi i de senere årene ikke har hatt de samme midlene tilgjengelig som OCA hadde den gang man flyttet inn, og det har vært nødvendig å svare på dette ved å utvikle nye formater som kan styrke mandatet vårt i hele Norge, sier García-Antón.

Kommer dere til å fortsette å produsere utstillinger i andre lokaler, eller vil tiden og midlene deres disponeres annerledes?

– OCA skal fortsette å researche, kuratere og produsere utstillinger, også i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere. Når det gjelder forholdet til våre kunstneriske kolleger i Sápmi skal vi bestrebe oss på å gjøre avkolonisering til en selvfølgelig del av institusjonens virksomhet. Vi skal fortsette å publisere forskningen vår, og vil arbeide videre med mandatet vårt som bestiller av det norske bidraget til Veneziabiennalen, der Norge er ansvarlig for den nordiske paviljongen i 2021. Når det gjelder vårt nye hjem er fokuset å gjøre det til et samlingssted for miljøet vårt i de kommende årene. Lokalene gir oss bedre anledning til å være en kvikk og fleksibel organisasjon.

Comments